Darling Buds of May

Det er første mai og tid for oppsummerende tanker om skoleåret og denne bloggen. Jeg har peiodevis truffet elever med opplegg og jeg vet jeg har bommet totalt, avhengig av aktiviteten jeg har valgt. Før jul gav jeg elevene i oppgave å sette bilder, lyd og tekst til Shakespeares Sonnet 18 i moviemaker. Mange av elevene så ut til å like å og skape et slideshow og bildesettingen førte til mange spørsmål om meningen i verselinjene. En refleksjon jeg gjorde meg var at mediet i seg selv skapte motivasjon og læring hos mange som normalt ville vært tomme i blikket under en akademisk gjennomgang av virkemidler.

Gillian Lynne fikk et nytt skoleliv da de voksne rundt henne begynte å behandle henne som det hun var; en danser. Matt Groeningen lot seg inspirere av Elisabeth Hoover, den eneste læreren i barneskolen som så hans talent. The Traveling Wilburys skapte et av tidenes album på ti dager. Og, Kevin Bibo elsket film, men fikk hjelp av sin far til å finne sitt rette element som lærer: "Great teachers love teaching!"

De har alle til felles at de har funnet et medie de behersker og elsker, og som derfor driver deres personlige kreativitet. Kreativitet er en prosess hvor man genererer ideer, ser muligheter og vurderer alternativer, og det er ofte helt forskjellige aktiviteter som som stimulerer den hos den enkelte, og setter oss i en sone hvor driv, konsentrasjon og moro oppstår.

For mange oppstår motivasjon når de jobber med sitt medie, på sin arena: En mekkelev kan bli tom i blikket under dramatiseringen av Shakespeare, mens han kan ose over av driv og kreativitet når scenen skal bygges. Det samme gjelder også lærere og hvordan de liker å undervise: Jeg tror det samme gjelder alle yrker. Derfor er standardisering av undervisningen (likt for alle) tappende på kreativ energi og fører til gjøretvang, hvis oppskriften alltid er definert på forhånd. Undervisningen meningsløs, repeterende og kjedelig hvis den bare preges av en serie terpende arbeidsoppgaver, hvor svaret alltid er gitt på forhånd.

Å finne riktig medium (dans, ikt, tegning, bilder, matematikk, skriving mm) som tenner vår forestillingsevne, som du jobber avslappet med og som du elsker å bruke, er et avgjørende skritt mot å frigjøre din kreative energi. Jeg tror at en hovedgrunn til at mange ofte sier de ikke er kreative (ofte forbeholdt kunstnere, arkitekter etc) kan være at de ikke har funnet sitt medium eller at de ikke har tenkt over at de faktisk har funnet det.

Hvordan vi gir oppgaver og hvilke materiale elevene får muligheten til å jobbe med, påvirker hvordan elevene bearbeider fagstoffet. Vi kan tenke på kreativitet (og motivasjon) som en samtale mellom hva vi prøver å finne ut og mediet vi bruker.

I Sonnet 18 sammenligner Shakespeare sin kjære med en sommerdag, hvor kjærligheten er større, fordi den varer evig i diktes egne verselinjer, mens "Rough winds do shake the darling buds of May" (stormer kan riste mai sine fagre knopper). Kjærligheten til det vi gjør, gjør oss i stand til å skape og gir oss mening, uten blir arbeidsdagen en serie oppgaver vi må gjennom for å heve lønna og komme oss hjem til hagen eller balkongen. Slik tror jeg det er for elevene også.

Hagen? I skrivende stund er det 1. mai, regnvær og åtte grader (glad jeg ikke er russ). Jeg skal ut i hagen å beskjære tusenvis av mai sine fagre knopper i eplehagen. De vokser ut til nesteår...