Fornøyd er ikke nok

Da Kevin gikk på College drømte han om å bli filmskaper. Ja, han drømte ikke bare om det. Han ville faktisk bli Steven Spielberg. Han var en driftig ung mann, så da han skulle i praksis satte han liksågodt igang med en filmproduksjon.

Han leide inn venner til å hjelpe seg og filmen ble spilt inn på en studentbar en lørdag ettermiddag. Da filmen var ferdig var han proppfull av stolthet, selv om han i dag innrømmer at filmen var heller... dårlig. I dypfølt oskarsrus skrev han navnet "Steven Spielberg" på navnskiltet da han skulle fram å motta vitnemålet sitt på skolens avslutningssermoni, og det var det navnet som ble lest opp... Faren hans var rasende.

Etter sermonien tok faren en alvorsprat med gutten om framtiden hans som filmskaper... eller som noe annet. Steven fortalte sin far at han hadde lyst til å påvirke andres liv på samme måte som Steven Spielberg hadde rørt ved hans. Faren hans utfordret han ved å spørre: "Hvem har hatt den mest inngripende påvirkning på ditt liv?"

"Steven Spielb...," skjøt Kevin tilbake, før han ble avbrutt av sine egne tanker. Svaret var selvfølgelig ikke Steven Spielberg. Vel hadde han latt seg fascinere av filmene hans, men kanskje egentlig ikke hatt noen varig og dyp påvirkning. Tanken på hvem som hadde hjulpet han til virkelig å forstå Spielbergs filmer vokste fram i han. Hvordan hadde han lært å tyde filmenes temaer, virkemidler og dramaturgi?

Han forsto at uten lærerne sine hadde han ikke lært å virkelig sette pris på filmene og blitt en så ihuga Spielbergfan. Kevin Bibo jobber i dag som multimedialærer på en high school i sør California. Han er entusiastisk når han snakker om å være lærer; fornøyd er ikke nok.