Om å lage pizza uten oppskrift

Endelig er det fredag. Jobben er ferdig og det er tid for pizza! For første gang i mitt liv har jeg brukt kjøkkenmaskinen jeg fikk til bryllupet. Den var en gjenstand for en del diskusjon da jeg og min ex skulle dele tingene våre. Jeg skjønner nå hvor genial den er med tanke på gjærbakst. Peppes pizzablanding, ost og tomatsaus er en fin ting, men resten komponerer jeg selv.

En filosofisk tanke slår meg (åh nei): Hva hadde vi spist hvis alle fra tidenes morgen hadde fulgt oppskrifter? Svaret er innlysende: Vi hadde spist akkurat det samme og hatt akkurat de samme rettene (eller retten). Så, hvordan har det mangfoldet, og den utviklingen av pizzaretten som vi har sett fram til i dag, kommet i stand?

Å følge oppskrifter er trygt og godt, men tilfredsstillelsen kan være større hvis vi har lagt til et personlig element. Det må ha skjedd igjen og igjen i forhold til mat, enten gjennom kreativ eksperimentering eller ved en tilfeldighet. En slik kreativ prosess gir mening, glede og kjærlighet til å lage mat. Man ser ikke bort fra oppskrifter, men ved hjelp av et sett grunnleggende ferdigheter bruker man det som passer til situasjonen og råvarene (whao: dette bilde kan trekkes langt).

Det får meg til å tenke på en rektor jeg snakket med i Oslo hvor hun beskrev gjøretvangen lærerne opplevde fordi de hele tiden måtte følge implementerte oppskrifter. "Det er liksom så mye hele tiden..."(rekk opp handa de som ikke kjenner seg igjen i det)

Av denne grunnen vil implementeringen av for mange oppskrifter for å sikre kvalitet i skolen kunne tappe læreryrket for mening og kreativ energi: Og som jeg har vist: Grunnlaget for innovasjon og utvikling tørker ut. Hverdagen bindes opp i skjemaer (som er innført for å kontrollere implementering eller kvalitetssikring) og dokumentering. Det er ingen som spør deg hvordan det er best for deg å undervise (selv om du har 30 års erfaring) for å realisere læreplanen. Hvordan jobber du best som lærer? Hvordan kan denne oppskriften forbedre din praksis? Fordeler? Ulemper? Hva er din godfot?

Nå for tiden dominerer oppskrifter om hva forskerne har observert er effektiv undervisning (evidence) og hvordan man kan sette opp sidevis av skjemaer (lav-middels-høy) med kjennetegn på måloppnåelse. Stikkord er ensretting og fokus på en begrenste del av læreprosessen.

Det som er enda mer tankevekkende er at ingen av disse oppskriftene for god undervisning leverer fullt ut de lover (selv om forskningen som ligger til grunn for dem lover det). Har du noen gang lurt på hvorfor? Har du lurt på hvor alle disse trendene kommer fra? Eller hvorfor akkurat de blir populære? Hvis ja, BRA! Nysgjerrigheten er starten på det meste som skjer av meningsfull læring.


Jeg skal innrømme det: Pizzaen er bedre på Peppes. Min kreative energi klarte ikke å overgå originalen.... Så, i morgen får du svaret på hvordan oppskrifter oppstår og reiser (et lite sidespor i prosjektet mitt med denne bloggen, men for all del: Dette har jeg virkelig gledet meg til å skrive om!)