Bend over, here it comes again!

Da er det lørdag morgen og disig vulkanstøvmorgensol (kult ord) varmer opp glassverandaen og gir et matt lys på over hundre år gamle vegger. Det ryker av kaffekoppen og jeg har som sagt gledet meg til denne stunden for jeg tror jeg kan gi deg en ny måte å se på hvordan din arbeidsplass lures til å ta i bruk oppskrifter som skal gjøre alt så meget bedre.



Hvis man går inn og studerer litteraturen som ligger til grunn for innføringen av en oppskrift, kunne man kanskje forvente en bred dokumentasjon på at den frembringer gode resultater hvis den tas i bruk. Dette fins det nesten ingen eksempler på. Man er imidlertid meget opptatt av hvor gode resultater oppskriften gir, og det formidles historier om store suksesser i et fåtall virksomheter: Historiene får ofte et mytologisk preg om helter på grasrota i en fjern fortid som i en krisesituasjon kjemper og vinner med stor suksess, alltid i privat sektor(!). Vi snakker det som på godt norsk kalles vandrehistorier. Det er altså de samme historiene som går igjen i de hundrevis av artikler, foredrag og bøker som konsulentene reiser rundt og selger. Og, grunntanken er alltid: En størrelse passer alle.



Altså: litteraturen som ligger til grunn for de dyre hotellseminarene ledelsen er på, i liten grad dokumenterer positive virkninger, og lærerne på grasrota får heller ikke slik dokumentasjon. Det er mye snakk om resultater, men har et heller mytisk preg som fortelles om og om igjen, gjennom statestikker og dramatiske fortellinger. Dokumenterte positive virkninger er altså ikke avgjørende for om en oppskrift sprer seg og blir tatt i bruk! Det er andre ting som er avgjørende. Her får du et sett briller du kan bruke når neste oppskrit rammer din arbeidsplass.



Kjennetegn på oppskrifter som reiser:

1. En oppskrift med spredningssuksess må formidles av autoriserte sentre, en instutusjon som store grupper mennesker oppfatter som ledende på området. De siste årene utdanner BI flere og flere rektorer og formidler oppskrifter med stor tynde, etter mitt skjønn på godt og vondt.


2. Oppskriften må også teoritiseres dvs at den fremstilles som et universalmiddel som vil gi positive resultater uansett hvilken type virksomhet man driver: Markede for oppskriften er også større da...


3. Oppskriften må også produktiviseres ved at den bearbeides til et produkt, en vare som kan selges. Av dette følger overforenklinger slik at man får et lett kommuniserbart budskap; den må være brukervennlig. Det er nok noe av grunnen til at vi alltid fores med fordelene i innkjøringsfasen. To ting slår meg: Ikke stol 100% på en selger og at oppskriftene aldri kan fundere 100% slik de lover.


4. Oppskriften må tidsmarkeres, dvs at den er tidsriktig, den er inn, du er helt ut hvis du ikke bruker den, den er det moderne svar på vår tids utfordringer (gjerne i lys av en skapt krise), den er fremtidsorientert og bedre de gamle oppskriftene. Ofte oppstår krisen ved at nåsituasjonen mangler trekk oppskriften kan tilby(!).


5. Sannsynligheten for at en oppskrift skal bli en landeplage er at den harmoniseres, dvs at den utformes slik at den ikke støter bort store grupper. Her files det i kantene for å selge mer pølser. Ofte er det også snakk om å bygge opp en "vi følelse" rundt positivt ladede begreper hentet fra oppskriften. "I ringeriksskolen skal vi..." Jeg for min del liker og tenke selv, og jeg henter min inspirasjon i erfaringsbakgrunn, læreplanen og pedagogikken. Vi ser at oppskriftene er etisk betenklige fordi en liten gruppe fra kommuneledelsen som har vært på dyrt oppskriftsseminar, innfører sin svak funderte oppskrift i form av skjemaer og et nytt språk.


6. Det er også en fordel hvis oppskriften inneholder en form for dramatisering. Historien starter som regel med noen heltekarakterer som må kjempe mot etablerte og konkurerende ideer, og her finnes ofte et dramatisk vendepunkt hvor den rette ide vinner til slutt.


7. Sannsynligheten for at en ide får suksess øker hvis den individualiseres, dvs at den fremstår som et tilbud om utvikling, vekst og karrieremuligheter for den enkelte.

Oppskriftene har etter mitt skjønn klare fellestrekk med trender. Trender oppstår som regel underground, vokser seg store fordi de kommer på moten for så å forsvinne når nye trender oppstår. Å være tidsriktig er altså viktigere enn dokumentert effekt. En annen virkning er at oppskriftene blir legitime ved at de matrialiserer seg i lover og forskrifter, slik vi har sett i medarbeidersamtalen, målstyring (Jf. kunnskapsløftet) og nylig ved innføringen av nye vurderingsforskrifter.

Jeg er helt sikker på at de fleste oppskrifter har noe ved seg, men de er som vist meget begrensede og kommersialiserte. For de som er med på innovasjonen i "skapelsen" av oppskriften for å møte en opplevd utfordring, gir den nok mening: Det er slik forbedring av kvalitet og forbedring vokser frem i en innovativ prosess. Problemet oppstår når man lager en avslepen oppskriftspakke som skal selges og gjelde for alle. Da må man for eksempel ofte konstruere en krise for at folk skal se behovet for å ta den i bruk.

Motivsjonen min for å skrive denne bloggen er å fremme et mer inspirerende syn på skoleutvikling, hvor grunnlaget er at lærere og elever skal få muligheten til å være i sitt rette element, ta i bruk godfoten sin (paradoksalt nok også en oppskrift med en viss suksess, hvor heltehistorien foregår på Lerkendal) Da kan vi ikke definere oppskriften på forhånd, men la den vokse fram i en kreativ prosess i møtet mellom oppskriften og forskjellige mennesker. Oppskriften er altså ikke designet på forhånd, men vokser frem.

En oppskrift er rigid definert og må implementeres: Lærere må endre språk og verdier for å ta dem i bruk og for å fremstå som flinke. Lærere som før var kompetente, fremstår plutselig som inkompetente. Hva en lærer har av sterke sider og erfaringer for å løse opplevde utfordringer overkjøres fort av ovenfra og ned prosesser:

"Bend over, here it comes again"

Ps: Kjennetegnene på oppskrifter som reiser er hentet fra Kjell Arne Rørviks gjennomgang av hvordan medarbeidersamtalen og målstyring er presentert i konseptlitteraturen (Moderne organisasjoner, 2005).