Ingen lekser til august

Erik (6) har vært på besøk på skolen han skal starte på til høsten i dag. Vi møter opp i solskinnet i skolegården på Eikli, og Erik er høyt og lavt. Før jeg vet ordet av det har frøken blåst i en fløyte og jeg ser bare ryggen på Eriks blå vindjakke som piler forbi lærinnens skjørtkant, og når jeg endelig kommer meg inn i klasserommet, sitter han klar på midten av hesteskoen.

Glemt er gårsdagens strev med de små a-ene i lekseboka: Han har skrevet en linje med store Aer, mens pappa måtte hjelpe med de små: Under alle Aene har han tegnet en rød lastebil med bittesmå jul. Hele greia er etter protester fargelagt. Han er glad for det nå, for før de andre førsteklassingene har fått satt seg, har Erik fått hengt ranselen på stolryggen og lempet opp den lilla linjeboka. Hånden er strak i været og han letter nærmest fra stolen (vi har også snakket om tyngdekraften i dag). "Jeg har skrevet den helt selv!" (han innrømmet på vei hjem at det var det han sa). Frøken går rutinert bort til sønnen min, bøyer seg ned og gir ros. Han har karret til seg litt oppmerksomhet og det har betalt seg.

Frøken samler inn leksebøkene: "Dere som har gjort det bra får smilefjes, og dere som ikke... som kan gjøre det bedre får strek og..." "Kan vi synge skolesangen?", kommer det fra en av Eriks medelever. "Ja, det skal vi, men husker dere at vi snakket om at vi må rekke opp handa?" Det er fantastisk å observere. Alle barna strutter av motivasjon, er yre og gjør alt for å huske de nye reglene. En gutt som jeg kan se er spesielt aktiv i kroppen, tviholder på knærne under pulten for å klare å holde seg i ro i det nye systemet (der har de fått beskjed om å ha dem).

En klassisk brøler vi lærere gjør, er i første omgang å be elevene rekke opp handa, for så i neste omgang svare på innspill fra elever som ikke har rukket opp handa. Jeg tror over 50% av standen må jobbe med denne yrkesutfordringen, men det er kanskje ikke spesielt sexy som satsningsområde. Frøken går rett i baret og jeg kjenner litt fryd innerst i magen fordi jeg har gjort det selv så mange ganger. Men for dere som ikke vet det: Småskolelærere fortjener honør for jobben de gjør i ballansekunsten mellom læring, lek og sang. Og frøken er flink til nettopp det:-)

Erik klarer seg bra som skolegutt. Han søker bekreftelse fra de voksne og får det. I linjeboka i form av smilefjes OG en stjerne. Bare ett skår i gleden for gutten min: Ingen lekser til august.