Hva er egentlig vitsen blogger?

Som vanlig når jeg har uke uten sønnen min, Erik (6), ankom jeg lærerrommet kvart på åtte. Da får jeg som regel tid til en kaffe og samtale med vaktmesteren. Den siste tiden har vår nye rektor også blitt et tilskudd til denne kaffekoppen. Som vanlig blir jeg engasjert i noe prat om bruk av ikt i undervisningen. Jeg snakker med rektor om at jeg har linket den nye bloggen min i informasjonsrommet. En kollega lytter med et halvt øre og skyter inn:

Hva er egentlig vitsen med blogger? Spørsmålet er stilt slik at jeg opplever vi skal fram til at det ikke er noen vits. Jeg beskriver min læringskurve og hvordan jeg ved bruk av rss følger med på delogbrukning og blogger som jeg er interessert i. Før leste jeg bare Aftenposten om morgenen, nå leser googleleseren og aftenposten; og nå kan jeg også ikke bare motta informasjon, men sende den også. Oppslukt av mine egne ord og tanker legger jeg ut om hvordan det er mulig at elevene publiserer sine tekster i blogger, som man kan linke fra fronter.

Senere på dagen passerer jeg arbeidsplassen til kollegaen min: Hun leser sin første blogg: MIN! Hjemme griller jeg pølser og lager potetstappe og setter meg ned og koser meg med siste artikkel fra Eva2.0 sin blogg, hvor hun summerer opp en ny rapport: En størrelse passer alle? Læring i det 21. århundre. Hun stiller spørsmålstegn ved spriket mellom festtalene og hverdagen i klasserommet. Jeg tror hovedutfordringen er først å prøve. Sett blogging inn i årsplanen til høsten, prøv å bruke førstesidefunksjonen i fronter som plattform for arbeidsplanen; Kort sagt: Vær nysgjerrig og prøv det i undervisningen. I dag har en lærer lest sin første blogg...