I dag gjorde jeg en pussig observasjon. Elevene hadde fått i oppgave å lese et kompendium med "The Boyfriend" fra "Damenes detektiv byrå nr en". En gutt som sliter faglig i mine fag satt med laptoppen åpen og kompendiumet urørt ved siden av. Jeg nærmet meg bakfra for å se hva han drev på med og... hold deg fast:
Han satt og leste "The Boyfriend" på skjermen (han hadde søkt den opp på google). " Liker du bedre å lese på skjermen enn på papiret?", hvisket jeg til ham. "Ja", svarte han litt brydd og litt stolt samtidig. Jeg gav han intuitivt tommelen opp, for å vise at jeg bifalte det han gjorde. Jeg tenkte også på det som en annerkjennelse av hans sterke sider: Det han gjør naturlig bra med letthet og selvfølgelighet. Dette er en elev som jeg den siste har sett hjelpe andre med dataproblemer. Jeg ser også en mulig endring fra oss som er 20+ og liker å kose oss med papiravisen. Man kan liksågodt kose seg med en skjerm bare man forbinder det med noe positivt (det er vel heller det som er greia med vårt nostalgiske forhold til papir)
Det som er trist er at jeg vet at jeg ikke har truffet denne eleven med mine undervisningsopplegg, og at nå er det for sent. Sesongen er snart over og han skal på videregående. Jeg ønsker inderlig at jeg på et tidligere tidspunkt hadde gått på jakt etter hva han er god til og latt han få flere muligheter til å dyrke det.
Det er her jeg er i ferd med å komme til en mektig erkjennelse, som alltid har ligget i meg, men som jeg nå har bestemt meg for skal gjennomsyre alt jeg gjør i lærergjerningen: Historiene om Gillian og Matt gir oss levende eksempler på at
gode prestasjoner og personlig tilredshet kommer gjennom å oppdage det du er god til og at det er det som gir deg driv, lidenskap og motivasjon.
Slik er det både for elever og lærere. Ja jeg tror det er slik for alle. Så, hvorfor virker det som det er så vanskelig for folk å få til dette? Tror jeg tar det i morgen...
Ps: I morgen skal jeg også passe på å snakke med denne gutten. Spørre han litt ut om databruken hans og oppmuntre han: Dette må du satse på!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar