En tid for alt

Da er syttende mai over. På lærernes del og bruk sider på internett er det helt dødt: Like dødt som denne bloggen har vært i to uker. Årsak? (mye snakk om det i skolen) Alle lærerne holder på med standpunktsprøver, retting, fagrapporter og for oss i tiende: Eksamen. Vi ser sommeren i det fjerne nå, men først skal alt i havn. Vet ikke om andre yrkesgrupper har våget å tenke tanken enda.

Jeg prøvde meg på å skape litt kreativ energi på et trinnmøte her om dagen (har satt opp eget del og bruk punkt fast på alle trinnmøter). Jeg hadde funnet et kreativt undervisningsopplegg (hos Eva2.0) hvor hun hadde laget en webquest i powerpoint om å være askefast, noe jeg ville dele med mine kollegaer: Tirsdag ettermiddag og kvikksølvet er på vei oppover. Responsen fra mitt kjære trinn er full av tomhet. "Espen, det er ikke tiden for sånn nå. Bedre å ta det når vi skal planlegge neste år." Han har selvfølgelig helt rett: Det er en tid for alt.

Nå er tiden inne for å bøye nakken og pløye åkeren. Noen ting må bare gjøres hvis vi skal høste senere. Vurderinger skal skrives og karakterer skal settes. Mitt problem er bare at hode mitt produserer ideer hele tiden, uansett tid eller sted. Jeg tror kanskje det kan komme av stor trafikk (i all beskjedenhet) mellom venstre hjernehalvdel, som tar seg av logisk tenkning, språk og mattematikk etc, og høyre hjernehalvdel, som tar seg av sporing av mønstre, visuell sansing, motorikk og orientering.

Det jeg elsker med å være lærer er nettopp den energien som oppstår når jeg alene eller i samarbeid med andre, planlegger undervisning ut fra noe jeg tror på pedagoisk. Jeg tror mange lærere har opplevd at mer og mer tid går til andre ting enn det som skaper læring i klasserommet. Periodene med gjøretvang er blitt lengere, og erstattet det mange opplever som motiverende og meningsfullt med lærerjobben.

Av samme grunn må vi lærere bare slutte å gi arbeidsplan på arbeidsplan med endeløse rekker av terpeoppgaver. Og, hvis i tillegg læreren ikke klarer å gi elevene feedback på elevarbeidet, så arter det seg ca slik. Du får en arbeidsplan, du gjennomfører den, og hva vinner du? En ny arbeidsplan mandagen etter. Gratulerer! Vi tester om du kan det om tre uker.

Om to uker skal vi ha med tiende trinn på tre dagers overnattingstur. Her satser vi på aktiviteter som krever bruk av høyre OG venstre hjerne halvdel. Gleder meg til å planlegge og gjennomføre den. Vi dropper evalueringen og koser oss. Det er en tid for alt!

Ingen lekser til august

Erik (6) har vært på besøk på skolen han skal starte på til høsten i dag. Vi møter opp i solskinnet i skolegården på Eikli, og Erik er høyt og lavt. Før jeg vet ordet av det har frøken blåst i en fløyte og jeg ser bare ryggen på Eriks blå vindjakke som piler forbi lærinnens skjørtkant, og når jeg endelig kommer meg inn i klasserommet, sitter han klar på midten av hesteskoen.

Glemt er gårsdagens strev med de små a-ene i lekseboka: Han har skrevet en linje med store Aer, mens pappa måtte hjelpe med de små: Under alle Aene har han tegnet en rød lastebil med bittesmå jul. Hele greia er etter protester fargelagt. Han er glad for det nå, for før de andre førsteklassingene har fått satt seg, har Erik fått hengt ranselen på stolryggen og lempet opp den lilla linjeboka. Hånden er strak i været og han letter nærmest fra stolen (vi har også snakket om tyngdekraften i dag). "Jeg har skrevet den helt selv!" (han innrømmet på vei hjem at det var det han sa). Frøken går rutinert bort til sønnen min, bøyer seg ned og gir ros. Han har karret til seg litt oppmerksomhet og det har betalt seg.

Frøken samler inn leksebøkene: "Dere som har gjort det bra får smilefjes, og dere som ikke... som kan gjøre det bedre får strek og..." "Kan vi synge skolesangen?", kommer det fra en av Eriks medelever. "Ja, det skal vi, men husker dere at vi snakket om at vi må rekke opp handa?" Det er fantastisk å observere. Alle barna strutter av motivasjon, er yre og gjør alt for å huske de nye reglene. En gutt som jeg kan se er spesielt aktiv i kroppen, tviholder på knærne under pulten for å klare å holde seg i ro i det nye systemet (der har de fått beskjed om å ha dem).

En klassisk brøler vi lærere gjør, er i første omgang å be elevene rekke opp handa, for så i neste omgang svare på innspill fra elever som ikke har rukket opp handa. Jeg tror over 50% av standen må jobbe med denne yrkesutfordringen, men det er kanskje ikke spesielt sexy som satsningsområde. Frøken går rett i baret og jeg kjenner litt fryd innerst i magen fordi jeg har gjort det selv så mange ganger. Men for dere som ikke vet det: Småskolelærere fortjener honør for jobben de gjør i ballansekunsten mellom læring, lek og sang. Og frøken er flink til nettopp det:-)

Erik klarer seg bra som skolegutt. Han søker bekreftelse fra de voksne og får det. I linjeboka i form av smilefjes OG en stjerne. Bare ett skår i gleden for gutten min: Ingen lekser til august.